Nest-Sotra, sett fra de optimistiske øynene til Hordalands mest naive fan.

For de av oss som enten har valgt favorittlag basert på hva de viste ila 90 minutter i en tippekamp på midten av 90-tallet, eller for de av oss som har blitt født inn i støtteapparatet til den lokale fotball-klubben, så vet vi at det er perioder med medgang og motgang. Etter å ha fortalt klassekameratene på skolen at, joda, jeg holder med Norwich City, og så holde jeg med Nest da, siden jeg spiller der nå, midlertidig, før karrièren blomstrer – så har livet mitt vært preget av store svingninger. Norwich har på mange måter vært symbolet på heis-lag i England, men Nest-Sotra har ridd på en positiv bølge i flere år nå – en bølge som har reddet meg fra de største fotball-nedturene sånn totalt sett.

Jeg er gammel nok til å huske at en vellykket sesong kunne være basert på å gjøre det godt i «Vadmyra Cup» innendørs i ukene før jul og jeg er gammel nok til å huske (dog noe vagt) «treningsleirene» Nest-guttene hadde i Danmark. Bortekampene på denne tiden, en gang på 80-tallet, var maks en tur til Os, eller Bjorøy, og det var mye tap og vinn med samme sinn – mest sannsynlig fordi forventningene var edruelige og fordi det var så mange gode lag i Bergensregionen.

For en reise laget vårt har hatt! Nå spiller vi kamper i hele landet, plukker poeng mot lag som Viking, Ålesund og Sogndal og leverer spillere til klubber som spiller på aller høyeste nivå i Norge! Vi har blitt kjent som annerledeslaget i media og treneren vår er like kjent, like dyktig og like frittalende som de aller beste trenerne i landet, ja kanskje som de aller beste trenerne i hele norden? Før fikk spillerne solbær-te etter trening, solbær-te med sukker laget av pappa ved siden av bløtkake og kjeks, nå er jeg sikker på at de ville ha takket nei og valgt en flaske vann i stedet, for så profesjonell er de, så dedikerte er de til sporten de elsker og så dedikerte er de til klubben, treneren og til opplegget som skal sikre fortsatt OBOS-liga spill (eller bedre) i mange år fremover.

Selv om vi spiller fotball blant eliten i Norge og selv om alle lag i OBOS frykter Nest og Ågotnes Stadion, så er det tungt å være supporter når resultatene går mot en. Vi blir slått ut av cupen mot et utrolig godt KFUM-lag og vi henger med hodene. Spillerne vet at de skuffer et, etter hvert, kravstort publikum og nervøsiteten smitter begge veier. Til og med de i kiosken rotet med kaffekoppene når KFUM satte inn 4-0 etter halvtimen på Ågotnes. Så nervøs var vi og så fort smittet usikkerheten. Herregud hvor fort nervøsiteten smitter.

Kanskje det hadde vært like godt å sett neste kamp på text-tv, sammen med min far, innelåst på et rom på Sekkingstad med skilt utenfor - ikke forstyrr, kamp på gang. Det ville vært mindre smertefullt på den måten, mindre ydmykende og mindre opprørende. Eller er det nå vi skal brette opp ermene, senke skuldrene, se på hvor vi står i fotball-Norge og glede oss over muligheten til å gå inn i en ny flyt-periode? Alle vet at den kommer. Stakkars motstanderne som skal få oppleve denne.

Det er kanskje litt vanskelig å glede seg nå etter å ha opplevd motgangen, men smerten må oppleves om oppturen skal nytes. Dette kommer fra en som lærte seg navnene på samtlige spillere på et Norwich City lag som tapte 1-7 mot Colchester i åpningskampen av League 1 i 2009. En sesong som startet oppturen som endte med Premier League spill i 2011.

Nå står Jerv for tur i serien, er lag Nest-Sotra virkelig har slitt med i OBOS. Kanskje det blir de som er med på å hjelpe Nest-Sotra inn i dytten? Jeg håper så mange som mulig har tid, anledning og ikke minst lyst til å ta turen på Ågotnes på søndag 18:00 – det vil i etterkant bli kjent som kampen da vi kom tilbake, ristet av oss Cup-skuffelsen og startet på høst-eventyret. Jeg er ganske sikker på dette og jeg tør i hvert fall ikke la sjansen til å få oppleve dette gå fra meg!
 

Vel møtt og heia Nest!


Skrevet i affekt, rett etter cup-nederlaget, av fan - Thomas Sekkingstad.
 

Annonse fra Obos-ligaen: